Autisme, overansvar og selvutslettelse. Og psykiatriens TRAUMEBLINDHET.
Oct 11, 2025«Barn med adhd, autisme, auDHD og andre former for (nevro)divergens er mer sårbare for utviklingstraumer enn andre barn.»
Om AUTISME, OVERANSVAR OG SELVUTSLETTELSE - og psykiatriens TRAUMEBLINDHET.
Et slags opprop.
Jeg holder jo på med denne studien min om kvinner med autisme. Asperger ble det kalt tidligere. Eller høytfungerende autisme.
Kvinnene jeg intervjuer har ikke bare Asperger slik man gjerne har tenkt om det tidligere - de har også noen egenskaper og evner som er oversett i dagens konvensjonelle forskning og debatt.
Dette vil jeg skrive mer om siden, men i dag er det sammenhengen mellom autisme, overansvar og selvutslettelse jeg vil si noe om. Og psykiatriens traumeblindhet.
Her er noen foreløpige refleksjoner:
💫Kvinnene jeg intervjuer fanger ofte opp
uregelmessigheter,
ubalanser
kanskje vi kan kalle det mikrospenninger
FØR disse bevisst er erkjent (av dem som bærer dem.)
🌿Allerede som barn hadde kvinnene et indre «alarm-system» som (ubevisst) gjenkjente:
«Noe er feil her! Noen må ta ansvar!»
Og så, når ingen tok ansvaret:
«Dette er visst åpenbart MITT ansvar. JEG FIKSER!!»
Og så tar man på seg et ansvar som aldri var sitt.
For at foreldrene skal ha det bra.
For å utligne ubalanser i energier
i søskenflokken,
i storfamilien,
og senere i andre sammenhenger man beveger seg i, det være seg barnehage, skole, arbeidsliv, organisasjoner.
Og så fortsetter man i det samme sporet
med å si jaaaa, også når sannheten er nei,
med å please, og tilpasse seg,
med å ta overansvar og overprestere…
…fordi man ikke kan annet.
🌟Dette er OVERANSVAR (ofte kalt «maskering») som overlevelsesmønster.🌟
For min del (for å bruke meg som eksempel - i studien bruker jeg også egne erfaringer) - så kom dette til uttrykk som f.eks:
-Den ansvarlige storesøsteren som passet lillebror mens mamma og pappa var på jobb et par ettermiddager i uken allerede da jeg var sju år gammel
-Den «profesjonelle trillepiken» som tidlig begynte å tjente penger for å sikre fremtiden (målet var 10000 i banken før jeg var 10 år)
-Den som forsto mer enn enn jeg kanskje «burde» og begynte å gi råd til andre (også til voksne) - i stedet for å passe på meg selv
Dette igjen skapte en identitet som
HJELPER,
som den som holder og bærer,
noe som gjør det svært vanskelig,
uansett hvor mye man trenger det,
Å SELV LA SEG BLI HOLDT.
Tryggheten mangler.
Tilliten til de voksne var aldri på plass.
Dette kan forstås som et grunnleggende utviklingstraume.
🌟🌟🌟
Og så kommer det generelle poenget:
Barn med adhd, autisme, auDHD og andre former for (nevro)divergens er mer sårbare for utvikingstraumer enn andre barn.
Det er ofte de subtile sårene som sitter dypest i nervestrukturen.
Følelsen av å være annerledes.
Feil.
Dum.
Uønsket.
En alien havnet på feil klode,
eller i alle fall måtte man ha blitt forbyttet på fødestuen?
Tanker som igjen, når de ikke bearbeides og forløses sammen med en klok terapeut, kan føre til et frynsete nervesystem som når som helst slipper de mørke tankene til overflaten.
Dødslengselen.
Autister og mennesker med andre former for nevrodivergens har mye større risiko for å for å forsøke å ta sitt eget liv enn nevrotypiske.
Det gjelder også blant kvinnene jeg har intervjuet. Flere har ønsket å dø.
Noen har planlagt hvordan.
Det er ikke klassisk depresjon.
Det er IKKE antidepressiva som er greia her.
Det er VALIDERING og indre arbeid som trengs.
Å rydde opp i den indre forvirringen som skjer i møte med en verden som avviste deg og din virkelighet.
LIKEVEL får du ingen traumebehandling når diagnosen endelig er satt.
Jeg forstår at norsk psykiatri er overbelastet.
Jeg forstår at norsk psykiatri mangler kompetanse på nevrodivergens og traumer.
Men da vil jeg minne om at det finnes fantastiske holistisk orienterte terapeuter i Norge
som KAN HOLDE ROM for å gå innover i egen kropp og begynne å forløse
de selvanklagende tankene,
de ufølte følelsene; frykten, sorgen, forvirringen, skammen,
alle de kompenserende (på sikt utmattende og fremmedgjørende) mønstrene («maskeringen») som ble utformet for å skjule den indre følelsen av å ikke passe inn.
Kjære politikere, psykiatere, psykologer, dere med makt og paragrafer på deres side:
Kan dere fra nå av henvise mennesker med nevrodivergens som har behov for å rydde opp i egen fortid til holistisk orienterte terapeuter uten offentlige universitetsgrader - men med dyp kompetanse og vilje og tid til å hjelpe?
Selv har jeg hatt mest utbytte av
-psykodrama
-hypnoterapi
-kinesiologi
-IoPT traumeterapi
-EQ terapi / indre barn arbeid
-systemiske samtaler / familiekonstellasjoner
-readinger og healing
Men jeg vet at akupunktur, rosenterapi og andre former for holistiske psykoterapi også kan hjelpe.
Det viktigste er å finne noe man selv tror på. Og noen man har tillit til - og da et menneske som har gått veien selv.
For ingen terapeut, uansett universitetsgrad, kan ta pasienten lenger enn hen selv har gått.
Og den terapeuten med
MINST klokskap,
lavest grad av EQ,
minst intuitiv visdom
og minst dybde
som jeg har møtt på min terapeutiske reise,
det var psykiateren jeg fikk behandling hos i de ukene det varte i sin tid.
Ville bare nevne det.
Og til deg som leser: DEL GJERNE!
I øst og vest 🙏
#nevrodivergens #nevromangfold #nevrorespekt #autisme #Adhd #audhd #psykiatri #traumer #traumeblindhet #holistisk #traumeterapi #iopt #eq #eqterapi #hypnoterapi #samarbeid #opprop #kinesiologi